- 17 Mai i Sydney

-

17 Mai i Sydney

-
-
Klokka 11 møttes vi i Hyde Park, noen hadde allerede startet dagen med norsk frokost og champagne, mens jeg klok av skade etter i fjor heller fikk meg ei god natts søvn for å komme meg gjennom nasjonaldagen.
I motsetning til hjemme der man tar seg ei kule dagen før og stabler seg ut til midtbyen utpå formiddagen, starter vi heller edruelig her, får mer ut av selve dagen og heller tar festen på selve nasjonalkvelden.
-

-
Vi ble vel etter hvert ca 5oo stk som samlet oss i parken. Været var fantastisk, korpset spilte fint og folk sang falskt, bollene var gode, melkesjokolade ble auksjonert bort og stemningen var generelt meget god blant de forvillede vikingene!
-

-

-
Jeg fikk æren av å bære det største flagget i toget og være offisiell "HIPP HIPP ..." roper med egen utstyrt megafon og greier.
-

-

Toget startet rundt halv to tida og i motsetning til i fjor (da vi vandret nordover og endte opp i The Rocks ved Opera huset), gikk toget i år tvers gjennom byen og ned i Darling Harbour.

-

Meget bra stemning i toget og aussiene klappet nysgjerrig og fornøyelig der de stod gatelangs eller hengende ut kontorvinduene. Med politieskorte, korps og en ivrig Emil på "roperten" klarte vi nok å ettelate et godt inntrykk.
-

-

-

Toget endte som sagt opp i Darling Harbour der vi så og si gikk rett inn i baren Pumphouse hele gjengen. Der var det organisert med velkomstdrinker, bamsemums og seigmenn. Der satt vi og koste oss med god drikke, quiz og synging frem til middagen i andre etasjen i 17 tida.

-

-

Middagen var helt fantastisk! Stor buffet med norsk mat (fårikål, laks osv), så mye drikke vi ville, mange fornøyelige taler og finfin underholdning.

-

Etter middagen bar det tilbake ned i baren hvor vi tilbragte resten av kvelden. Ble vanvittig bra stemning der nede, noe den norske musikken skal ha mye av æren for (Alt For Norge ble vel ønsket og spilt ca hvert 10.min).

-

-

-

Tror vi holdt ut til i ett-to tida, men da var det til gjengjeld en meeeget sliten gjeng som vandret hjemover! Men meget tilfredse med dagen var vi vel alle. 17 Mai i Sydney er noe jeg alltid vil huske.

Dagen derpå derimot, den ble desto mindre minneverdig...

-

- Hatte-fest hos Leo

-
Lørdag 7 April, South Dowling Street, Redfern.
-
Etter et forsmedelig tap med Sydney Uni ankom jeg Leos kåk "fashionably late". Temaet (aussies er veldig glad i tema-fester) var hatte-fest, noe som faktisk viste seg å være litt meningsfult ettersom det var påske og hatte-tid.. eller noe i den duren.
-
-

Jeg ankom med den hatten hu har på seg, hu dro med den

-

Moro fest var det! Artig å treffe igjen Morph og Rod etter de flytta ut fra Leos leilighet over ett halvt år siden.

-

Meg, Chris og Rod

-
-
Av en eller annen grunn jeg aldri helt fikk med meg krydde det av svensker der, og en meget sosial hund (Leo og Kims nye bikkje; Nala) som lusket rundt og sjekka at alle hadde det fint og noe i glasset.
-
-

-
-
Etter 2-3 timer og frastjålet hatt stakk jeg opp til Adrian (kompis som bor sammen med Arne) for å se United og fikk mitt andre tap for dagen..
-

- Ben Harper konsert

-
Torsdag 5 April, Enmore Theatre, Newtown.
-
Denne konserten var en back-to-the-roots greie fra Harpers side, hvor han ble gjenforent med gutta fra The Innocent Criminals (IC), som han laget flere funky album med på 90-tallet.
-
Dog jeg er fan, har jeg hørte meget lite av det gamleste til Harper - og spesielt lite av skivene med IC. Derfor henvendte jeg meg skeptisk til den største Harper fan jeg vet om for tips om cd'er å sjekke ut; Sam.
Men som alle vet er Sam fra Australia, og som de fleste vet er australienere.. vel.. litt trege.
-
Sam leverte varene til gangs han, det var bare litt sent (red: Emil liker å skylde på andre enn seg selv). Så jeg måtte pent finne meg i å stille opp litt "uforberedt" (noe jeg ikke liker, vil synge med).
-
-
Jeg og Ellen dro sammen med Leo og Kim. Etter ett par pils på en bar rundt hjørnet gikk vi til konserten ca 1 time etter anmeldt konsert-start.
-
-

Kim, Leo og Ellen på plass

-
-

-
Fant oss fine plasser og 5 minutter senere spratt gutta ut på scenen, perfekt!
-
-

-

De begynte å spille gode, gamle låter jeg hadde hørt før og raggae rytmene var så definitivt til stede (fattern hadde likt seg godt). Så ble det en periode med mye gammelt jeg ikke hadde hørt før, men som likevel var meget bra.
-

Men deretter ble det en liten periode (som fryktet) der Ben måtte sette seg ned å synge om hvor glad han er i Gud og konseptet tilgivelse. Dette tok litt lang tid og bena begynte å stivne.

-

-
Så sprang de søren meg plutselig av scenen hele gjengen! Selfølgelig skjønte vi jo alle at de skulle komme tilbake å gjøre det sedvanlige ekstranummeret eller to, men vi var nok ikke forberedt på det gutta hadde på lager.

-
"Ekstranummeret" varte i over en time! Jeg visste på forhånd at dette var siste konserten hans i Sydney og alle band bruker kjøre på litt mere på siste konsert, men dette var over all forventning!
-

-

-
Plutselig rant det på med gamle gode og nye slagere jeg kunne synge med på, bassisten briefa vilt og rasta-mannen på bongo-trommer var bare helt utrolig hyperaktiv!! Sjeft!!!
-
-

-

Da gutta omsider sa takk for seg (og til Gud), var det nok ingen som gikk skuffa hjem. Jeg kunne nevnt minst 10 flere sanger jeg hadde håpet han skulle spilt, men de showet så bra likevel at dette faktum kun ble nevnt i en bisetning på baren etterpå.

-

Vi avsluttet kvelden på baren over gata her og pratet ett par timer om huggorm og hjemmebrent før vi avsluttet en meget vellykket kveld.

-
Så nå er det bare å se fram til Red Hot Chilipeppers 19 April!!

-

- Harbour Bridge Walk

Søndag 18 Mars er Harbour Bridge sin 75 års dag og i den anledning må det selfølgelig feires, noe aussies stort sett er veldig glad i.

I anledning fast bosteds adresse måtte vi jo som flinke innbyggere stille opp sammen med ca 200 000 andre som vandret over brua i matchende gul caps.

Ellen, Arne, Lasse, Vinciane, Martha og Fabienne

Brua var rensket for trafikk i 8 timer og det var hyggelig å vandre sammen med haugevis av smilende ansikter, dog været kunne vært finere.

Det ble spilt musikk på brua for de vandrende og i The Rocks og Darling Harbour var det festiviteter hele dagen.

Vi nøyde oss derimot med gåturen over brua etterfulgt av et måltid i The Rocks før vi dro hjem hele gjengen, de fleste bakruse fra lørdagen mens jeg var sliten etter en meeget lang og hard fotball kamp dagen før.

Alle barna (og Ellen) ville ta bilde med denne fyren

- Har fått internship i FFA!!!

Etter laaaaang (nesten 4 mnd!!) ventetid på respons på x antall emails, fikk jeg endelig på mandag 12. mars en telefon og svaret jeg hadde håpet på.

Jeg skal gjennom et fag på universitetet som heter Professional Practice ha praksis hos Football Federation Australia (aussies svar på NFF) dette semesteret.

Dette innebærer at jeg skal jobbe minst 140 timer der, noe som sannsynligvis blir 2 dager i uka fordelt over 10 ukers tid +/-. Selv om jeg kommer til å jobbe gratis, vil det jo være interessant (fotball tar jo endelig virkelig helt av i Oz for tida) og ikke minst en fin erfaring både for meg personlig og for CV'en min.

Og hvem vet.. de har bare tatt inn én praktikant tidligere, og han ble tilbydd jobb etter han var ferdig med praksis perioden sin. Skjer det med meg, er det mulig jeg må knuse mammas hjerte og bli her nede litt lengre.

Men hvem vet, for alt jeg vet blir jeg ikke tilbydd jobb, og for alt jeg vet kan jeg om 9 mnd savne hjemlandet såpass at jeg vender tilbake permanent.

Time will show, ikke noe å gruble på nå!